Trafikk i Abidjan

Forleden dag tok jeg en liten filmsnutt da jeg var ute og kjørte bil. Kan jo hende at broder’n liker den, i alle fall.. :)

Når det gjelder musikkvalget så ville jeg helst ha noe Ivoriansk musikk. Men i farten var det en god del jeg ikke turte å laste ned, da det var på Diola (største språket her), noe jeg begriper null og niks av (og ut fra musikkvideoene å bedømme så er det et visst 6 fokus på musikken..). Og da satt jeg igjen med valget mellom sangene om Barak Obama, Guantanamo, Grippe Aviaire (fugleinfluensa) og ett eller annet om Abidjan. Da valgte jeg like godt sangen om Abidjan, selv om jeg ikke skjønner nok av det de sier til å kunne gå god for teksten…

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

For uinvidde så kjører jeg ved siden av en av lagunene her i Abidjan, på vei mot Plateau, sentrum i byen. Jeg passerer katedralen, nasjonalstadium og faktisk den Norske ambassaden også, for å nevne noe… Og så må det nevnes at det er veldig lite trafikk akkurat denne dagen. Normalt er det ganske masse kø på denne strekningen.

(PS: Om du ikke har innstallert Adobe Flash på maskinen din, så må du først laste ned dette programmet for å se filmen)

Guttene våre

Her er et lite hverdagsglimt fra i dag.. Sigurd ruller rundt på gulvet, og storebror Håkon prøver å trøste når ting ikke går helt som lillebror har tenkt..

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

(PS. Om du ikke har Adobe Flash innstallert på maskinen din, så må du laste ned det først. )

Situasjonen i Elfenbenskysten

De siste dagene har situasjonen i Elfenbenskysten vært litt spent.

Vår kollega Jostein Sæth har skrevet en god bakgrunn om det som skjer på bloggen sin.

Travle tider…

NORGESBESØK

Det har vært travle tider i det siste. ( Så travelt at vi nesten helt har glemt å ta bilder dessverre) . For to uker siden fikk vi besøk fra Norge. Kjell Jaren fra hovedkontoret sammen med Elin Vannes og Dag Rune Sameien fra NLMs bistands-seksjon. De var her for å gjøre seg bedre kjent med arbeidet vi driver her samt komme med faglige tilbakemeldinger. I løpet av den knappe uka de var her var det også innflyttningsfest i det nye kontorlokalet vårt og vi hadde besøk fra den norske ambassadøren som også ville bli bedre kjent med NLMs arbeid.

MALI

Etter 1 1/2 uke i Mali er vi tilbake i Abidjan. Den årlige misjonærkonferansen ble avholdt på MELCIs gjestehus  ( navnet for NLM i Mali). Her har vi vært fire småbarnsfamilier med tilsammen 10 unger som har bodd sammen. Det har gått utrolig bra  :-)

Det har vært et kjekt og slitsomt opphold…Lange dager fra 08 til 18 med forhandlinger og med medfølgende kveldsmøter har vi holdt tempoet oppe. Litt sykdom gjorde også at jeg får min del (Marie) ikke fikk med meg så mye som jeg gjerne ville ønske. Gutta har også slitt litt med magen, men heldigvis er de bedre nå! Å få barna til å være med barnepassere var heller ikke så enkelt, noe som nok amputerte deltagelsen for oss damene på feltet.

Å komme tilbake til Mali var som ” å komme hjem”.  Jeg kjenner meg trygg i Mali. ( både dag og kveld kan vi ferdes fritt) Gatene og butikkene er kjente og folket kjenner oss igjen. Språket som jeg trodde jeg ikke kunne noe av, kommer sakte tilbake…jeg kan si enkle ting  og hilse iallefall, det kjennes godt! Det er en varme over folk i Mali og som ” tobabouer” er vi stort sett velkomne i landet. Vi var også en tur tilbake og hilse på naboer i Sebenikoro ( bydelen der vi bodde før) Vi var nok nærmere Afrika der ( på godt og ondt ) Nærmere folket, rett ut porten og du traff vanlige maliere som ikke hadde så særlig god råd…Folk møter deg med et smil, medmenneskelig varme, velkomst hilsninger og masse masse av tid! Det er ting vi savner!! Når vi drar får vi utveksle de vanlige velsignelsene, måtte Gud gjøre dagen din god!  Mali vil nok alltid være vårt første møte med Afrika, vårt første afrikanske hjem. Litt vemodig er det at det ikke ble noe av arbeidet i Sebenikoro! Kanskje kan det blir mulighet for nye misjonærer der på et senere tidspunkt?

Samtidig tenker jeg at vi har det utrolig bra her vi bor nå og er takknemlig over å være i et grønt og frodig land der ungene kan springe barføtt over gresset i hagen.  Men kanskje kreves det litt mer her for å bli kjent med vanlige folk når man bor i et rikt område med vakter og stengte porter. Men sikkerheten er nok desverre nødvendig her i landet på en annen måte enn i Mali.

Mali og Elfenbenskysten er begge afrikanske land, men jammen så forskjellige! Fra tørr varme i Mali, med brunrød sand, esler ( en by som er  mer som en stor landby ) til frodige Elfenbenskysten og storbyen Abidjan med en høyhus og en travelhet man ikke opplever i Mali.  Med havet følger også  fuktigheten som gjør at skorta di konstant klistrer seg til kroppen…Men likevel er det godt å være her, det er Elfenbenskysten som er hjemmet vårt nå!

Idag har vi pakket ut og senket skuldrene. Godt å være hjemme hos seg selv igjen etter nesten to uker på farten. Inge har hatt ekstremt mye arbeid i forkant av konferansen med nytt regnskapsprogram, årsavslutning og årsmeldinger til konferansen. Nå håper jeg at han får litt mer av kveldene fri og at vi får litt mer tid sammen som familie.

Men tiden går jo fort fram til ferie i Norge også. Vår i Norge skal bli bra!! Inge har eksamen 10 mai på høyskolen i Molde ( finansregnskap). Jeg gleder meg til ferie! Sigurd har nok forandret seg mye, kjekt at det ikke blir så lenge til tanter, onkler og besteforeldrene kan se ham og oss andre  igjen. Så til dere der heime, på snarlig gjensyn ;-)

Våre besøkende

Har vært endel besøk på bloggen vår!

Fra vi begynte å registrere antall besøkende på hjemmesiden vår, har vi hatt over 34ooo besøk, og de besøkende har sett på til sammen 82000 sider! Det er vi ganske så fornøyd med!

Besøk fra 110 land!

Naturlig nok befinner de aller, aller fleste av de som innom bloggen vår i Norge. Men, vi har faktisk hatt besøkende fra til sammen 110 land!

Det er også morsomt å se hvilke søkeord som har gjort at folk har kommet til bloggen vår.. Naturligvis er de vanligste aukan, marie og inge o.l., men også plasttønner, pengeplante og James Bond…

Vi setter veldig stor pris på at folk tar seg tid til å se på siden vår! Håper du fortsetter med det!

Oss

Hele gjengen!

Vi har lekt oss litt med kameraet på datamaskinen vår, og slik ble vi seende ut da.. :)

Broder’n på tur..

Min bror, Pål, er i likhet med enkelte andre i familien litt over middels interessert i motorsykkel. Han har derfor sett endel på motorsykkelfilmer på Youtube. En av filmene la han inn en kommentar på, og dermed kom han i kontakt med to engelskmenn. Disse to skulle til Norge, og de avtalte å møtes. Pål fikk anledning til å vise frem noe av de flotteste områdene Norge har å by på, nemlig hjemtraktene våre. En av engelskmennene, Darren, har lagd til en super film om turen rundt i Norge. Etter ca. fire minutter ser du endel klipp som i alle fall gjorde at jeg fikk hjemlengsel.. Enjoy!

CAN 2010

CAN 2010 i Angola

Les Éléphants


Her i Elfenbenskysten ser mange frem til at Afrikamesterskapet i fotball skal begynne i dag! Les Éléphants, Elefantene, som de kalles, er blant favorittene, noe som ikke er så rart med spillere som Didier Drogba, Salomon Kalou, Kolo Toure, Aruna Dindane og Emmanuel Eboue på laget, (Arunda Dindane har til alt overmål et hus like borti gata, så han følger vi godt med!).

Alle disse er stjernespillere på veldig gode lag rundt i Europa. Drogba er etter manges mening kanskje verdens beste spiller, selv om han spiller på et lag i England som ikke er all verdens…

Burkina Faso

Her på tomta har vi også sympatier for andre lag; naturligvis Mali, men også Burkina Faso, hvor mange av våre ansatte kommer fra. Mali skal spille åpningskampen nå i kveld, mot vertsnasjonen Angola. Spennende! Og i morgen braker Elfenbenskysten og Burkina Faso sammen til dyst!

Mali

Høydepunktene kommer til å bli mange under CAN 2010, tror jeg! Og forhåpentligvis har vi lagt lavmålet bak oss allerede. Spillerbussen til Togo ble angrepet av separatister i enklaven Kabinda, og så langt er tre døde. Trist når slikt skjer i tilknytning til en av de største festene over hele kontinentet! For her er fotball stort!

Godt Nytt år!!

Vi vil ønske dere lesere av bloggen vår riktig Godt Nytt år! Takk for julekort både per mail og per post. Det er utrolig kjekt at folk har husket på oss. Vi fikk blandt annet kort fra en familie som vi ikke kjenner, men som hadde tatt Utsyns utfordring og skrevet hilsen til noen av NLMs misjonærer. Det satte vi stor pris på! Sterkt å vite at folk ber for oss, til og med folk som vi aldri har møtt! Vi har også skrevet et nyttårsbrev som mange av dere har fått. Skulle det være slik at du ønsker et slikt nyttårsbrev/nyhetsbrev så send oss gjerne din mailadresse. Vår mailadresse finner du under fanen Kontakt oss.

Hele gjengen som jobber i tilknytning til MELCI i Abidjan

Jul og Nyttårsfeiring 2009

Her har vi hatt ei fin men varm jule og nyttårsfeiring. Lille julaften hadde vi feiring sammen med de nasjonale arbeiderne våre. Julesanger både på fransk og mahou samt deler av Jesusfilmen stod på programmet. Vi spiste godt og hadde ei kjekk samling. Vi prøvde også å dele noen av våre norske sanger og vi fortalte litt om hvordan vi feirer Jul i Norge. Kjekt å samle hele gjengen!

Julaften ble feiret på tradisjonelt vis med medbrakt pinnekjøtt med tilbehør og multekrem som tradisjonen er for oss. Pakkeåpning, opplesning av juleevangeliet, julesanger og kaffekos hadde vi sammen med familien Sæth. Kjekt å ha norske venner og kolleger å feire sammen med! Elisabeths søster Astrid var også med på feiringa, trivelig å være flere norske på tomta! Og vi har spist godt og kosa oss masse i Jula. Astrid hadde med seg noe og vi hadde selv med oss endel norsk julemat. For oss er frokosten første juledag blitt en tradisjon. Inge bakte hjemmelagede julebrød og vi hadde spekemat og andre godsaker! Selv om det er vemodig å være så langt unna familien i jula så har det vært kjekt å lage sine egne tradisjoner for barna våre.

Romjula 2009

Vi har hatt ei trivelig Jul, men for vår del la en febersyk Håkon litt demper på stemninga, men heldigvis kom han seg etter at vi begynte på antibiotikakur lille julaften. Det viste seg å bare være en vanlig infeksjon, men vi var litt bekymret for malaria og tok selvtester flere ganger. Heldigvis ble han da, etter nesten en hel uke med høy feber, helt frisk og rask igjen. Første juledag senket julefreden seg for oss også da lillegutt endelig var kommet til hektene igjen. Takk for dere som var med å be for Håkon da han var syk!

Romjula jobbet Inge som vanlig og fikk gjort unna litt kontorting de innklemte arbeids-dagene. Så kom nyttår som vi igrunn feiret på ganske beskjedent vis :) Med det mener vi at det var ikke mange raketter som ble skutt opp her på tomta, noen svært få som såvidt sa pang. Men det føltes liksom ikke rett å bruke så masse penger på sånt når vi bor der vi bor. Men vi fikk ei fin feiring likevel..Denne gangen var det Sæth som var litt syke så også denne feiringen ble litt preget av det. Men vi koste oss med god mat og prat så lenge formen strakk til.

Hverdagen og utfordringer 2010

Nå begynner hverdagene igjen og vi kjenner vi er spente på hva 2010 vil by på av gleder og utfordringer. I morgen mandag starter flytting av kontoret. Til nå har Inge, Jostein og de nasjonale medarbeiderne holdt til her på tomta der vi bor. Nå har de heldigvis endelig lyktes i å finne et kontor som både ligger i nærheten for oss og for de nasjonale. For de nasjonale arbeiderne våre betyr det at de kan flytte fra  de slumlignende bosteder de har nå til en annen bydel der de kan finne seg bedre boliger. Så alt i alt ser dette ut til å bli en god løsning for alle parter. For min del ( Marie) er jeg spent på hvordan det blir å være alene igjen på tomta. For meg har det vært en viss trygghet i at Inge har vært i nærheten hvis det var noe. Men det er selvsagt både ulemper og fordeler med hjemmekontor. For Inges del betyr det vel at det kanskje blir lettere å legge fra seg jobben på kontoret? Vi får se hvordan det blir ;) Men vær gjerne med å be for flytterunden og omstillingen dette medbringer for oss alle.

Marie og gutta

Marie og gutta

Jeg (Marie) er hjemme med guttene og vil iallefall være det frem til sommeren. Det er kanskje ikke så spennende, men jeg tror det er en viktig jobb på sitt vis det også. Jeg får ikke så mange faglige utfordringer som sykepleier, men prøver å tenke at min innsats gjør at Inge kan gjøre den jobben han gjør med prosjektet og økonomien. Vi er alle viktige her ute, selv om noen av oss passer unger og lager mat ;-) Noen ganger føler det som jeg driver et lite vaskeri, det går mye i klesvask og baking. For tiden har jeg også mye av rengjøringen selv fordi hushjelpa mi er høygravid. Så jeg setter henne til lette oppgaver og tar det tyngste selv. Her i storbyen med mye støv og forurensning er gulv-vask flere ganger ukentlig en nødvendighet. Jeg er iallefall glad for at jeg tok med meg Jordan-moppen min fra Norge, det gjør arbeidet mye lettere!

Guttene vokser og har det bra begge to. Håkon er flink til å leke seg selv. Han kokkelerer med gryter og kopper på en lekekomfyr vi har laget av en pappkasse og han elsker å leke med tog og biler. For mamma er det godt at gutten er flink til å leke seg slik at en får gjort litt arbeid i huset.

Han liker også godt å være ute i sandkassa og i huska. For meg har det vært en liten utfordring å venne meg til at han leker litt ute alene. Det er jo nesten alltid noen i hagen, men likevel så er det litt uvant å ikke ha 100% oversikt over ham hele tiden. Men det går jo ganske så greit, jeg går litt til og fra verandaen og følger med på hva poden holder på med.

En liten ting å be om når det gjelder Håkon er språket. Sakte men sikkert kommer det flere ord, men ordforrådet er ganske begrenset foreløpig. Mange ting hadde blitt enklere om han kunne ha satt ord på det han tenker, be gjerne om at han må knekke språk-koden snart.

Sigurd er 3 og en halv mnd allerede. Han er stort sett blid og fornøyd og har så vidt begynt å leke seg i lekegrinda vi har på stua. Han “småprater” og  er svært så takknemlig når noen har tid til å ta ham opp på fanget. Han liker seg også godt i babystolen sin på kjøkkenbordet der han etterhvert begynner å få ganske god kontroll på å gynge selv.  Vi er takknemlig for at han har holdt seg frisk.Vi har heldigvis stort sett fått være friske her i Afrika,  det er virkelig et takke-emne! Men vi vil gjerne at dere  fortsatt ber for begge guttene, be om at de må få være friske. For oss foreldre er det er alltid en viss spenning knyttet til det å være i malarialand med så små barn.

Bloggen vår : Det varierer litt hvor ofte det blir oppdateringer. Nå har det vært en stund siden sist, og vi håper dere tilgir oss for det. Men vi tenker å fortsette å dele både små og store ting i livene våre via denne bloggen; en god blanding av ting fra arbeidet vårt og hverdagslivet her i Abidjan.  Takk til dere som har fulgt oss på bloggen i 2009, håper dere fortsatt følger med oss inn i det nye året!

Alt kan fikses!

Ødelagt til venstre og fikset til høyre..

Ødelagt til venstre og fikset til høyre..

I helga begynte telefonen min å bli litt syk. Den ene etter den andre av fargene på skjermen forsvant før den gikk helt i svart nå i dag tidlig…

Dette var litt ergerlig, for telefonen er bare litt over et år gammel. Og der jeg kommer fra så ville den bare blitt kassert.

På mandager bruker vi å begynne uka med andakt og fellessamling for alle ansatte. Og der kom det et lite hjertesukk fra meg også, om at mobilen ikke virker lenger. “Il n’y a pas de problem” svarte evangelisten vår da, det er ikke noe problem, vil det si på Norsk. Han hadde skiftet skjerm på sin Nokia for ikke så lenge siden, så dette kunne han fikse! Og jammen klarte han det! Han har vært på et sted som han kalte “Black market”, og der har de visst ALT mulig rart, noe jeg ikke tviler på lenger :) Så nå fungerer telefonen min som et olja lyn igjen!