Vi vil ønske dere lesere av bloggen vår riktig Godt Nytt år! Takk for julekort både per mail og per post. Det er utrolig kjekt at folk har husket på oss. Vi fikk blandt annet kort fra en familie som vi ikke kjenner, men som hadde tatt Utsyns utfordring og skrevet hilsen til noen av NLMs misjonærer. Det satte vi stor pris på! Sterkt å vite at folk ber for oss, til og med folk som vi aldri har møtt! Vi har også skrevet et nyttårsbrev som mange av dere har fått. Skulle det være slik at du ønsker et slikt nyttårsbrev/nyhetsbrev så send oss gjerne din mailadresse. Vår mailadresse finner du under fanen Kontakt oss.
Hele gjengen som jobber i tilknytning til MELCI i Abidjan
Jul og Nyttårsfeiring 2009
Her har vi hatt ei fin men varm jule og nyttårsfeiring. Lille julaften hadde vi feiring sammen med de nasjonale arbeiderne våre. Julesanger både på fransk og mahou samt deler av Jesusfilmen stod på programmet. Vi spiste godt og hadde ei kjekk samling. Vi prøvde også å dele noen av våre norske sanger og vi fortalte litt om hvordan vi feirer Jul i Norge. Kjekt å samle hele gjengen!
Julaften ble feiret på tradisjonelt vis med medbrakt pinnekjøtt med tilbehør og multekrem som tradisjonen er for oss. Pakkeåpning, opplesning av juleevangeliet, julesanger og kaffekos hadde vi sammen med familien Sæth. Kjekt å ha norske venner og kolleger å feire sammen med! Elisabeths søster Astrid var også med på feiringa, trivelig å være flere norske på tomta! Og vi har spist godt og kosa oss masse i Jula. Astrid hadde med seg noe og vi hadde selv med oss endel norsk julemat. For oss er frokosten første juledag blitt en tradisjon. Inge bakte hjemmelagede julebrød og vi hadde spekemat og andre godsaker! Selv om det er vemodig å være så langt unna familien i jula så har det vært kjekt å lage sine egne tradisjoner for barna våre.
Romjula 2009
Vi har hatt ei trivelig Jul, men for vår del la en febersyk Håkon litt demper på stemninga, men heldigvis kom han seg etter at vi begynte på antibiotikakur lille julaften. Det viste seg å bare være en vanlig infeksjon, men vi var litt bekymret for malaria og tok selvtester flere ganger. Heldigvis ble han da, etter nesten en hel uke med høy feber, helt frisk og rask igjen. Første juledag senket julefreden seg for oss også da lillegutt endelig var kommet til hektene igjen. Takk for dere som var med å be for Håkon da han var syk!
Romjula jobbet Inge som vanlig og fikk gjort unna litt kontorting de innklemte arbeids-dagene. Så kom nyttår som vi igrunn feiret på ganske beskjedent vis 
Med det mener vi at det var ikke mange raketter som ble skutt opp her på tomta, noen svært få som såvidt sa pang. Men det føltes liksom ikke rett å bruke så masse penger på sånt når vi bor der vi bor. Men vi fikk ei fin feiring likevel..Denne gangen var det Sæth som var litt syke så også denne feiringen ble litt preget av det. Men vi koste oss med god mat og prat så lenge formen strakk til.
Hverdagen og utfordringer 2010
Nå begynner hverdagene igjen og vi kjenner vi er spente på hva 2010 vil by på av gleder og utfordringer. I morgen mandag starter flytting av kontoret. Til nå har Inge, Jostein og de nasjonale medarbeiderne holdt til her på tomta der vi bor. Nå har de heldigvis endelig lyktes i å finne et kontor som både ligger i nærheten for oss og for de nasjonale. For de nasjonale arbeiderne våre betyr det at de kan flytte fra de slumlignende bosteder de har nå til en annen bydel der de kan finne seg bedre boliger. Så alt i alt ser dette ut til å bli en god løsning for alle parter. For min del ( Marie) er jeg spent på hvordan det blir å være alene igjen på tomta. For meg har det vært en viss trygghet i at Inge har vært i nærheten hvis det var noe. Men det er selvsagt både ulemper og fordeler med hjemmekontor. For Inges del betyr det vel at det kanskje blir lettere å legge fra seg jobben på kontoret? Vi får se hvordan det blir 
Men vær gjerne med å be for flytterunden og omstillingen dette medbringer for oss alle.
Marie og gutta
Marie og gutta
Jeg (Marie) er hjemme med guttene og vil iallefall være det frem til sommeren. Det er kanskje ikke så spennende, men jeg tror det er en viktig jobb på sitt vis det også. Jeg får ikke så mange faglige utfordringer som sykepleier, men prøver å tenke at min innsats gjør at Inge kan gjøre den jobben han gjør med prosjektet og økonomien. Vi er alle viktige her ute, selv om noen av oss passer unger og lager mat Noen ganger føler det som jeg driver et lite vaskeri, det går mye i klesvask og baking. For tiden har jeg også mye av rengjøringen selv fordi hushjelpa mi er høygravid. Så jeg setter henne til lette oppgaver og tar det tyngste selv. Her i storbyen med mye støv og forurensning er gulv-vask flere ganger ukentlig en nødvendighet. Jeg er iallefall glad for at jeg tok med meg Jordan-moppen min fra Norge, det gjør arbeidet mye lettere!
Guttene vokser og har det bra begge to. Håkon er flink til å leke seg selv. Han kokkelerer med gryter og kopper på en lekekomfyr vi har laget av en pappkasse og han elsker å leke med tog og biler. For mamma er det godt at gutten er flink til å leke seg slik at en får gjort litt arbeid i huset.
Han liker også godt å være ute i sandkassa og i huska. For meg har det vært en liten utfordring å venne meg til at han leker litt ute alene. Det er jo nesten alltid noen i hagen, men likevel så er det litt uvant å ikke ha 100% oversikt over ham hele tiden. Men det går jo ganske så greit, jeg går litt til og fra verandaen og følger med på hva poden holder på med.
En liten ting å be om når det gjelder Håkon er språket. Sakte men sikkert kommer det flere ord, men ordforrådet er ganske begrenset foreløpig. Mange ting hadde blitt enklere om han kunne ha satt ord på det han tenker, be gjerne om at han må knekke språk-koden snart.
Sigurd er 3 og en halv mnd allerede. Han er stort sett blid og fornøyd og har så vidt begynt å leke seg i lekegrinda vi har på stua. Han “småprater” og er svært så takknemlig når noen har tid til å ta ham opp på fanget. Han liker seg også godt i babystolen sin på kjøkkenbordet der han etterhvert begynner å få ganske god kontroll på å gynge selv. Vi er takknemlig for at han har holdt seg frisk.Vi har heldigvis stort sett fått være friske her i Afrika, det er virkelig et takke-emne! Men vi vil gjerne at dere fortsatt ber for begge guttene, be om at de må få være friske. For oss foreldre er det er alltid en viss spenning knyttet til det å være i malarialand med så små barn.
Bloggen vår : Det varierer litt hvor ofte det blir oppdateringer. Nå har det vært en stund siden sist, og vi håper dere tilgir oss for det. Men vi tenker å fortsette å dele både små og store ting i livene våre via denne bloggen; en god blanding av ting fra arbeidet vårt og hverdagslivet her i Abidjan. Takk til dere som har fulgt oss på bloggen i 2009, håper dere fortsatt følger med oss inn i det nye året!
