Nytt land, nye muligheter ;
Det har vært mye nytt på oss siden vi flyttet hit 1 mai, og på grunn av dette har vi heller ikke fått så mye tid til blogging som før. Til nå har vi fortalt om prosjekt og jobb, så jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hverdagslivet her nede så langt. Inge har mye å sette seg inn i fortiden med ny jobb og mye ansvar. Jeg beundrer han for måten han kaster seg inn i nye ting på, selv om lærings- kurven er bratt tror jeg han vil greie dette utmerket 
Jeg ( Marie) har derimot valgt å være mest aktiv på hjemmefronten så langt.
Hverdagslivet her i Elfenbenskysten ;
I Mali hadde jeg barnevakt, ei trivelig malisk dame som passet Håkon fire ganger i uka…Men selv om hun var veldig trivelig, så var det ikke alt som fungerte helt optimalt. Derfor synes jeg det er godt å ha tid nå til å ta meg av gutten min selv. I sitt snart 2 år gamle liv har Håkon både vært mye i barnehage og hos dagmamma og for mor selv også er det godt å være mer tilstede. Men med voksende mage og en aktiv gutt på 19 mnd er dagene aktive og tiden flyr fort likevel! Jeg skulle gjerne både hatt tid og overskudd til helseprosjekt og engasjert meg mer yrkesmessig, men har måttet innrømme for meg selv at å ta vare på de heime er jobb det også!! Så jeg er husmor på fulltid med god hjelp av ei trivelig hushjelp i halv stilling. Så jeg har ingenting å klage på! Så får vi se etter at nr 2 er født hvordan det blir…Be gjerne om at det må legge seg tilrette med barnepass når vi kommer tilbake, tror nok jeg trenger litt hjelp med Håkon når jeg får enda en å ta vare på..Foreløpig fungerer det fint å være heime her med Håkon selv. Ting er på mange måter lettere her enn i Mali synes jeg…Her har vi hagen som vi rusler rett ut i, et rolig nabolag nesten uten trafikk og ikke minst folk snakker fransk…Alt blir så mye lettere på fransk!
Så dagene brukes for min del en del ute med Håkon i hagen og til matlaging, klesvask innkjøp og planlegging av middager og andre huslige sysler og tiden den flyr den! Ellers blir det litt turer med meg og Håkon til sykehuset for svangerskapskontroll og vaksinering i ny og ne.. Også har vi stor glede av ei jevnaldrende jente som heter Simone Amalie Sæth som bor i etasjen nedenfor. Det er så kjekt for Håkon å ha noen å ” strekke seg etter” og de påvirker hverandre det er helt klart! Håkon har med sitt eksempel fått Simone til å synes at tøy bleier i tøffe farger ikke er så dumt likevel og takket være Simone vil også Håkon bruke tute koppen sin nå. De har så godt av begge to å ha noen å leke med som de kan bryne seg på. Å dele må bare læres Vi voksne smiler litt av barna som drar i lekene og når Simone sier ” Nei Håton ” smiler vi litt alle sammen. Simone er sterk språkmessig og ordene bare renner ut av den vesle tulla med masse lyst krøllete hår. For Håkon sin del har språket lagt litt vente på seg, men han kan det viktigste han også, det er nemlig NEI!! Ellers går det i ord som Mamma og Pappa og Ojjjda..( når noe faller i bakken)
Mali, et kaptittel er forbi…Det begynner sakte men sikkert å sige inn at vi faktisk har forlatt Mali for godt. På mange måte har året i Mali vært et utfordrende år…Kultursjokk, språk, varme er bare noen stikkord på det som har vært utfordrende. Men man har lært og Mali har gjort noe med oss, Mali vil på en måte alltid være med med oss…Og det er godt å kjenne at vi savner Mali også. Ikke det av vi vil tilbake, men vi har gode minner…En savner butikkmannen på hushjørnet vårt som hadde alt du trengte nesten, savner folk man har blitt kjent med, savner hushjelpa faktisk…Jeg som strevde sånn med hushjelpa mi i begynnelsen fikk oppleve at Gud gjorde noe både med meg og med henne…Da jeg dro var det trist å si farvel! Mye av problemene vi hadde skyldtes nok språkbarriere og kulturforskjeller…Til slutt fant vi et slags språk å kommunisere på og Gud hjalp meg til å forstå kulturen bedre tror jeg. Og jeg har ikke minst blitt tryggere på meg selv. Nå vet jeg hva jeg vil og er tydelig. Det gjør at de problemer jeg hadde med hushjelpa mi i Mali ikke er et problem meg hushjelpa mi nå. Det er ikke noe galt i å være tydelig har jeg lært. Høflig men tydelig på hvordan en vil ha det gjør livet lettere for både deg selv og dens om jobber hos deg. Dermed er man spart for mange irritasjoner og misforståelser…Jeg er faktisk overrasket over hvor knirkefritt det har gått å få ny hushjelp…Men det er klart, mye er gjort når man snakker samme språk!Alt i alt må vi si at vi har funnet oss godt til rette her i Abidjan. Det er en moderne storby som har alt og det er lett å bli glad i både folk og bylivet her.
Spennende høst ; Mange evakueringer og oppbrudd før har gjort det vanskelig å stå i tjeneste her nede for Nlms misjonærer…Vi som er her nå trivest godt å vil gjerne fortsette å være her og vi håper selvfølgelig at det kan bli flere misjonærer med tiden som kan komme tilbake. Derfor er det ekstra spennende at det nå er bestemt en valgdato til høsten. Valgdatoen er satt il 29 nov og for landets del håper vi virkelig at det blir avholdt et demokratisk valg og at det kan bli en god og stabil ledelse av dette landet fremover! Og selvsagt håper man at Gud må på ny åpne veier tilbake til ” gamlefeltet” i nord. Mye arbeid står igjen i nord og man vil så gjerne oppleve å sende folk dit igjen slik at de som har hørt kan bli tryggere på troen sin og at enda flere kan få høre…Be gjerne for valget, for politisk fremgang, for fred,forsoning og for at Gud på ny må åpne veier for arbeidet her nede. Og takk ham for at vi i NLM nå er tilbake her i landet med to familier som får stå i tjeneste her nede med radioarbeid og prosjektarbeid
Det bør kanskje vi også være, i og med at vi da unngår at fotballen går ut over godt naboskap.. 
Siste kommentarer