Vi er en familie på fire som er misjonærer for NLM i Elfenbenskysten

Jeg er altså blitt far i huset. Det skjedde i oktober 2007, da Håkon kom til verden. Jeg var så heldig å få bli mannen til Marie i 2003.

Far og sønn..

Mine barneår hadde jeg på Tustna på Nordmøre i Møre og Romsdal. Et godt sted å vokse opp. Mor og Far driver en liten gård, hvor vi 4 søsknene var høyt og lavt. Jeg er eldstemann og med det odelsgutt på gården vår. Derfor har jeg tatt landbruksskolen, først på Øya i Sør-Trøndelag, senere på Tomb i Østfold, hvor jeg hadde flotte ungdomsår. Etter et år i HMKG (Garden…) hvor jeg passet på Harald i Oslo, bestemte jeg meg for å gå et år på Bibelskolen Gå Ut Senteret (” for å frelse Afrika” som det sto i minneboken fra 2. Gardekompani..). Min evne til å frelse noen som helst er begrensede, men jeg fikk iallefall mitt første møte med Afrika gjennom dette skoleåret, og jeg fikk også sett hva en enkel gutt fra landet kan få liov til å bli brukt til når Kongenes Konge får slippe til. Sterkt!

Bryllupsdag

Og jeg tok likegodt et år til i utlendighet, hvor jeg jobbet for Santal Mission Norwegian Board i Dhaka, Bangladesh. Et spennende og utfordrende år! Men, det ble med et år. For før jeg dro til Bangladesh hadde jeg møtt ei søt jente fra Raneset i Molde kommune, og henne ville jeg bli bedre kjent med! Det ble en utrolig suksess, og året etter at jeg kom tilbake giftet vi oss!

Etter å ha stekt pølser og solgt bensin på Statoil et halvt år fant jeg ut at det kanskje kunne være en god ide å ta litt mer utdanning. Jeg begynnte derfor på Høgskolen i Molde, hvor jeg etter fattig evne studerte Økonomi og Administrasjon. Supplerte med litt statsvitenskapsfag også, noe som var veldig interessant!

Etter å ha fullført studiet ved høgskolen begynnte tiden å bli inne for Marie og meg å velge veien videre, hva vi ville med livene våre. Vi ble rolige for å gå Misjonsforberedende kurs på Fjellhaug Misjonshøgskole, og etterhvert ble vi også antatt som misjonærer i Norsk Luthersk Misjonssamband, og  Hovedstyret syntes det var tryggest å plassere oss i Vest-Afrika regionen. En konsekvens av vår enorme mangel på Franskkunskaper var at vi måtte ta et år i Frankrike, nærmere bestemt Massy, en liten by rett sør for Paris. Vi fikk også oppleve å bli foreldre mens vi var i Frankrike. Håkon kom til verden på det Britiske sykehuset, og ble en maskot i klassen vår på språkskolen! Franskkunnskapen kom seg betraktelig i løpet av året, og vi er derfor klare for neste kapittel i livet; Mali. Det kan du lese mer om på denne bloggen!