Ei dame som prøver å stave seg gjennom alfabetet
Det har vært litt dårlig med oppdateringer på bloggen i det siste, men det kommer av at vi har hatt et voldsomt ustabilt internett i det siste. I dag ser det ut til å være såpass at jeg gjør et forsøk.
Vi har hatt noen flotte dager så langt i Abidjan! For min del har det vært mye nytt å sette seg inn i, med flere besøk både hos samarbeidspartnere og rundt om i bydelene hvor MELCI jobber. Kjenner på at det skal bli utfordrende å ha ansvaret for prosjektarbeidet her, men håper at det kan gå bra etterhvert som jeg får satt meg mer inn i saker og ting. Merker også at språket kan bli en utfordring her, da fransknivået gjerne skulle vært høyere.. Så her ligger det an til bratte læringskurver på både det ene og andre området…
En kveld fikk jeg være med ut i en av bydelene her i Abidjan hvor det bor mange Mahouer, som er folkegruppen NLM har spisset sitt arbeid mot her i Elfenbenskysten. Der fikk vi se på en leksjon i alfabetisering. Vi fikk være med en gruppe som startet etter jul, som nå var i full gang med å lære seg alfabetet! I denne gruppen var det forholdsvis mange godt voksne mennesker, og ganske stor andel damer. De gjorde en stor innsats for å lære seg å fobinde alle disse lydene som språket deres består av til disse krusedullene som læreren hadde skrevet på tavla. Og så var det dette med å lære seg å skrive disse krusedullene selv også da..
Håkon og Marie har for det meste holdt seg rundt gjestehuset. Der er det en flott og stor hage som Håkon storkoser seg noe veldig i! Det er en sandkasse i ene hjørnet av hagen hvor det også er ei disse, eller huske heter det vel på riksmål. Og så har han jo fått en så flott lekekamerat i Simone! Veldig kjekt! Og vi merker at han har fått mye inntrykk gjennom dagene for han vil gjerne legge seg en time tidligere enn han vil i Bamako. Og det er jo en vinn-vinn situasjon!
Vi prøver også å komme oss litt ut, så i går gikk ferden til Grand Bassam, en av de tidligere hovedstedene i Elfenbenskysten. I dag er dette en by som gjerne blir brukt av Abidjanerne til helgeutflukter og slikt. Det ligger en times kjøring fra gjestehuset til MELCI. Der fant vi oss et flott sted, hvor bølgebrusen møtte oss. For oss som har vært inne i ørkenlandet Mali siden August var det veldig, veldig godt å høre bølgebruset! Stranda var også veldig fin, men vi fikk råd om å ikke bade i sjøen, i og med at det er ganske sterke strømmer i vannet her. Men på stedet hvor vi stoppet hadde de basseng for både store og små. Tror ikke det er siste gangen at vi tar turen dit!
Så alt i alt kan vi si at vi har det veldig bra her i Abidjan!
Marie slukker tørsten med en kokosnøtt!
Det er merkelig stille på tomta for tiden. Vi er nemlig alene og kommer fortsatt til å være det en stund til. I går skulle egentlig familien Sæth ha kommet tilbake til oss her i Abidjan og vært klar for en ny høst med radioarbeid. Slik skulle det dessverre ikke gå. Elisabeth har en stund nå slitt med helsa og trenger et opphold i Norge for å få nærmere medisinsk oppfølging. De skriver mer om dette her på sin egen blogg.
