Julaften i Sebenikoro

God frokost med litt ekstra..
I dag har vi tre feiret julaften for oss selv for første gang! Og det har på mange måter vært en veldig vellykket dag! Vi begynte dagen med en rolig julefrokost, med litt ekstra i forhold til det vi er vant med her. Litt ekstra ost, nystekte rundstykker, leverpostei, Strandaskinke som Venke Haga hadde med til oss, og ikke minst melk! (Vi bruker tørrmelk til vanlig, i Corn Flakesen og slikt..)

Håkon hjelper til med jultrepynten...
Etterpå pyntet vi juletreet, og det ble da riktig så fint synes vi! Hjemme i Norge er det liksom enkelte TV program en MÅ se for å komme i den rette julestemningen. Her har vi hverken Askepott eller Disneys favoritter, men til gjengjeld viste TV5 Monde Asterix og Vikingene!! Skikkelig festlig!

Hele gjengen i sin fineste stas!
Dagens meny har reist langt. Vi hadde med oss pinnekjøtt fra slakter Gaupset i Kristiansund i storbagasjen, kålrabistappe fikk vi hjelp av Toro til å lage, mens vi brukte svigermor sin gamle oppskrift fra husmorskolen på Surkålen! Hun har også sent en pakke med Nora surkål, men vi bestemte oss for å prøve selv, og så ha den i bakhånd i tilfelle krise
Men, husmorskoleoppskriften fungerte alle tiders!
Til desserten fikk vi hjelp av Jon Halvorsen, en studievenn fra Gå Ut Senteret som er her på besøk hos sine misjonærforeldre. Han hadde med Multesyltetøy, så da var multekremen i boks også! Nydelig! Alt i alt var julemiddagen en liten logistikkøvelse, men det ble et veldig godt resultat til slutt!
Etter å ha sett ferdig den siste rørende episoden av julekalenderen vi har sett på i adventstiden i år; Månetoppen, var det tid for å åpne de pakkene som hadde rukket frem i tide. Håkon var i fyr og flamme, veldig fascinert av alle de flotte nye tingene han har fått
Vi vet der er flere pakker underveis til oss, så vi skal ikke se bort fra at for oss kommer jula virkelig til å vare til påske denne gangen..
Men, der er litt leit at ting tar så innmari lang tid på veien, når vi vet at folk har tenkt på oss, og hatt lyst til å sende en oppmuntring…

I finstasen foran juletreet
Til sist så har vi fått lov til å ta en liten telefonrunde til familien hjemme i Norge nå i kveld. Vi vet at det er mange som har tenkt på oss i dag. Og selv om vi har hatt det veldig bra i dag, så er savnet etter familien ekstra stort nå i jula. Når familien samles så skulle vi gjerne vært der. Dette er kanskje noe av det vanskeligste med det livet vi har valgt å leve her i Afrika. Da gjør det godt at folk tenker på oss, og gir oss oppmuntringer i form av telefoner, mailer, brev og kommentarer på bloggen! Det setter vi stor pris på!



